Vårforberedelser

Nå begynner snøen å forsvinne. I høgfjellet ligger den nok enda lenge, men selv om det var snøfall på kysten i forrige uke så begynner det våres.

Vi har vært en runde i fjordene i Brønnøy. Det ligger en del søppel i noen av fjordene, i år samarbeider vi med SHMIL og strandryddeprosjektet, så i løpet av sommeren håper vi på å få rydda opp i dette. Men er du rundt med båt så skader det jo ikke å ta med seg det man finner ved strandhugg!

Søppelrydding pågår! Prosjektleder Espen Grønsdal er i full sving med tømming av jordkjelleren i Strompdalen.

Stia fra Børjeøra til Strompdalen er nå rydda for vindfall. I fjor fløy vi bort 400 kg søppel fra Strompdalen, men her er fremdeles mye å ta av. Vi har begynt å tømme jordkjelleren bak hytta for gammelt skrot. Ellers har det vært en mår innom hytta i vinter – heldigvis fant den ikke noe mat og forlot kjapt åstedet. Hytta er for øvrig vaska og klar for bruk!

Naturoppsynet kapper ved - nå er det bare å leite fram klyvøksa!

Naturoppsynet kapper ved – nå er det bare å leite fram klyvøksa!

Det ligger en haug med ferdigkappa ved klar for klyving – her er det bare å ta fatt!

Bolt, Klavesmarkbru

Sterke krefter har brutt boltene tvert av (foto: Carl Norberg)

Det har vært lite snø i vinter, men mye is. Det har brua over Klavesmarkelva på stia mellom Storfjorden og Klavesmarka fått merke. Isgangen har tatt brua i løpet av vinteren – ved låg vannstand går det fint å steingå eller vade over.

Hengebru på land Klavesmarka

Rester av brua ligger på vestsida av elva og er nå til liten hjelp for folk på tur (foto: Carl Norberg)

 

På skøyter inn i villmarka

På Helgelandskysten et sted ligger Norges reneste fjord: Vistenfjorden. Fjorden går innover i landet der den møter Lomsdal-Visten nasjonalpark/Njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde. Området har fått tilnavnet «det gjemte landet» – med  lite tilrettelegging og uten rødmerka stier, men der du kan nyte vill og vakker natur fra Helgelandskysten til karrig fjell og over mot frodige gammelskoger på innlandet.

(Innlegget er tidligere publisert i nettmagasinet Harvest)

Januar har vært tørrere enn noen gang på Helgeland. Snøen som falt i fjor er kald og hard eller bortblåst. Lyspunktet for oss som vanligvis tilbringer fritida på ski på denne tida av året er kulden: Isene er trygge og stabile og plutselig kan vi gå over alt.

En søndagskveld tar vi hurtigbåten fra kommunesenteret Forvik i Vevelstad til Innervisten. Lengst inn i fjorden finner vi bosetning på begge sidene av fjorden. Bønå og Aursletta. Begge i vegløst land. I høst sendte NRK sitt populære program «Der ingen kunne tru…» herfra. En mandagsmorgen i januar, med månen på veg ned og sola på veg opp er det ikke vanskelig å skjønne at nettopp her vil noen bo!

Innerst i Vistenfjorden ligger Lakselvvassdraget. Vassdraget starter i det karrige fjellandskapet, ned i Lakselvvatnet som er et lagdelt vatten med ferskvann, saltvann og brakkvann før det møter fjorden.

Fra overnattinga vår på Bønå blir vi skyssa over fjorden til Aursletta

Lengst ned er vassdraget enda åpent og vi tar beina fatt langs den nye stia som Statens naturoppsyn ferdigstilte i fjor med midler fra det lokale nasjonalparkstyret. Stia går langs bratte berg der det tidligere var vanskelig å ta seg fram til fots.

Lakselvvatnet-1

Langs Strauman ble det på 30-tallet bygget veg som nødarbeid. Vegen ble bygd her for å lette ferdselen fra fjellgårder som i dag er fraflyttet. De mest avsideliggende gårdene er helt i ferd med å forsvinne: Villmarka tar landet tilbake.

Når vi har passert Storstraumen, etter ca 3,5 km, møter den totale stillheten oss. Her har isen lagt seg og det er som verden står stille. I Båtvika kan ta på oss skøytene og folk og bikkjer tar de første litt nølende stegene ut på isen. Øks er med, men vi finner snart ut at nå er isen tjukk på Lakselvvatnet. Isen på Lakselvvatnet kan variere veldig. Tidevannet går opp i vatnet som er lagdelt. På den tida det bodde folk her skjedde det noen tragiske drukningsulykker her. Vi passer derfor på å spørre lokalkjente om råd før vi velger rute.

Sæterelva-2

Fra Lakselvvatnet kan man velge to veger opp gjennom vassdraget: Lakselva eller som vi gjør i dag: Sæterelva. Sæterelva har lange strekker av stilleelv og er ei næringsfattig elv med krystallklart vann og steindekt bunn. Området gir både opplevelsen av villmark og viser på sporene fra tid som har vært. Lang stia går vi forbi en hesteslede som har blitt liggende igjen i skogen. Opp langs vassdraget ligger rester av tømmerlunder. Langs vatnet står de fraflytta gårdene som nå brukes som sommerhus. Men hit når du ikke med mobilen og her er ikke internett.

Sæterelva-3

Landskapet langs Sæterelva minner mer om canadisk ødemark enn nordlandsnatur. Her veksler det mellom gammel skog, og myrer til dramatiske forser gjennom trange og bratte elvekløfter.

På veg opp elvas glassklare flater ser vi mye småfisk og yngel i kulpene og i de dypere delene av elva lengst ned dukker en og annen stor ørret opp. Langs elva ser vi også tydelige spor av beveren. Denne gangen lykkes vi ikke se noen bever eller finne ut av hvor han holder til – om det er praten eller bikkjene som skremmer den unna skal være usagt… Den nederste biten av elva er lakseførende. Elva er den stengt for fiske, men vi friluftsglade håper kommunen lykkes å få samlet grunneierne til enighet om organisering slik at det igjen kan dras storlaks her. Elgtråkkene er også mange. En enslig vinterfugl tjattrer borti skogen.

Noen km oppi elva er det tid for pause. Naturligvis må det bli kaffebål. Men tørr januar gjør at lyngen må passes på.

Selv om vi har hatt flere turer her tidligere er det noe helt annet å få oppleve landskapet fra den frosne elva. Elva er også fin å padle sommertid, men det å kunne se bunnen, sprekkene og det stivnete øyeblikket gir en helt spesiell opplevelse.

Sæterelva-1

Vakkert vær, men dagene er fremdeles korte. Vår største miss på denne turen var at soveposene ikke ble med – istedenfor natt under Helgelandshimmelen blir det retur med hodelykter.

På returen til Aursletta møter vi Odd Bønå. Odd er oppvokst her og har tidligere drevet gården Bønå, ei drift som nå sønnen har overtatt. Men Odd er ingen vanlig «pensjonist», han tar blant annet på seg oppdrag for Statens naturoppsyn med oppsyn i verneområdet. Og det er neppe noen som har gått så mange mil i området som Odd. Nå har han vært og sett til noen nye stokkbruer han snekra i lag med naturoppsynet i høst. Før jul opplevde man i tillegg til storm en storflom langt utover det uvanlige i Visten. Men Odd har gjort skikkelig arbeid og bruene ligger der de skal: Så nå er det bare for andre eventyrlystne å utforske det gjemte landet!

Lokal SNO Carl Norberg på oppsynstur på skøyter – kanskje ikke A4-oppsyn?

Lokal SNO Carl Norberg på oppsynstur på skøyter – kanskje ikke A4-oppsyn?

Lomsdal-Visten nasjonalpark/Njaarken vaarjemlimmiedajve
Lomsdal-Visten/Njaarke ble oppretta i 2009 og består av 1134 villmarkspregede kvadratkilometer fra fjord til fjell i de fire kommunene Vevelstad, Brønnøy, Grane og Vefsn på Helgeland.

Lomsdal-Visten nasjonalpark er et unikt stykke Helgelandsnatur, med grotter og fjorder, skog, høyfjell og topper. Her er det lettgått og tunggått. Stein og frodig daler. Og masse vann. I vatn, fjorder og ville vassdrag.

Lomsdal-Visten kan by på storslagne naturopplevelser, men er likevel en godt bevart hemmelighet for mange.

Lakselvvatnet og stort sett hele Sæterelva ligger inne i Strauman landskapsvernområde som ble opprettet i samband med nasjonalparken.

Innervisten:
På hver sin side av fjorden finner vi Bønå og Aursletta. På Bønå har man drevet leirskole, overnatting, sag og sauehold lenge. Ole Arnold Bønå tok over fra foreldrene for noen år siden. Til Aursletta flytta Kaia og Bjørnar Aarstrand i fjor. Bjørnar er oppvokst her og har overtatt eiendommen fra faren som tidligere var eneste fastboende. Også på Aursletta er man nå i gang med å etablere et overnattingstilbud. Og med vårens familieforøkelse vil folketallet innerst i Vistenfjorden være oppe i ti fastboende. I tillegg leier Ole Arnold inn hjelp under sommer- og høstsesong.

Til Aursletta og Bønå kommer man seg med hurtigbåt fra kommunesenteret på Forvik eller fra Tjøtta i Alstahaug.

Er du interessert i en reise hit? Ta en tur innom hjemmesidene til Bønå og Aarstrand gård. For mer informasjon om Lomsdal-Visten/Njaarke kan du ta en tur innom Facebook-sida vår.

Alle bilder: Carl Norberg

Ny bru i Sørvassdalen

I Lomsdal-Visten er det mange bekker og elver – mange av disse kan være greie å krysse når vannstanden er lav, men selv små bekker kan være vanskelige å vade ved høg vannføring. Ei av elvene som kan være stri å krysse er Gardselva i Sørvassdalen i Vefsn. Bru over Gardselva har derfor stått høgt på ønskelista i Vefsn. 

Skal man bygge bru trenger man gode materialer !

Skal man bygge bru trenger man gode materialer !

Nasjonalparkstyret fikk satt av penger til bru i år og selve byggejobben har Statens naturoppsyn i samarbeid med Statskog Fjelltjenesten stått for.

Brua vil gjøre det lettere for folk som vil bruke Sørvassdalen, i tillegg til at den gjør ferdselen mellom Vefsn og Visten lettere.

OG etter litt arbeid blir materialene til bru - som behørig festes og strammes av naturoppsyn Carl Norberg

OG etter litt arbeid blir materialene til bru – som behørig festes og strammes av naturoppsyn Carl Norberg

Brua ligger ca 400 meter oppstrøms for vadestedet på stia. Det vil bli skilta til bruplassen til neste år, men her er posisjonen: 33w 0408880 7293370.

Naturoppsyn i Lomsdal Visten, Carl Norberg og Lars Lorentzen fra Fjelltjenesten er godt fornøyde med ny bru!

Naturoppsyn i Lomsdal Visten, Carl Norberg og Lars Lorentzen fra Fjelltjenesten er godt fornøyde med ny bru!

Restaurering av gamme

16 elever fra Vevelstad sentralskole trossa regn og vind sammen med lærere og Odd og Ole Arnold Bønå og så til at gamma ved Krongelvatn nå igjen er tett!

I regn og vind ordna ele

Takket være disse kan vi nå sove under tett tak igjen på Krongelvatnet!

Gamma ved Krongelvatnet ble sammen med gamma på nedre Breivatnet oppført i 1991 som del av et kulturprosjekt med bygging av sørsamiske gammer på Sør-Helgeland. Nasjonalparkstyret for Lomsdal-Visten har satt av penger til restaurering av gammene. Gamma ble bygd av elever fra Vevelstad og på skolen har man tradisjon for tur til Krongelvatnet med årstrinn 9 og 10 annethvert år.

Til tross for at det regna stort sett hele tida fikk vi tetta gamma og lagt på ny torv. Ved Krongelvatnet er det mye snø og vind så det ble bygd på et lite inngangsparti for å gjøre det enklere vinterstid.

Elevene satte også garn og fikk masse fin fisk som ble pakka inn og stekt på bål. Snadder som en av elevene sa!

Elever og nasjonalparkforvalter Rolf Jøran Forsmo greier ut garn etter storfangsten!

Elever og nasjonalparkforvalter Rolf Jøran Forsmo greier ut garn etter storfangsten!

Strompdalen klar til sommerbruk

Strompdalen-1

Ryddesjau inne og ute i Strompdalen (foto Carl Norberg)

I Lomsdal-Visten er det flere husvær som står åpne, en av disse er skogstua i Strompdalen som eies av Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning). Hytta som står der den gamle Strompdalsgården lå, ble pussa opp på dugnad av ildsjeler i Brønnøy på begynnelsen av 2000-tallet.

Forrige helg ble hytta vaska og tunet slått. Deler av stia mellom Børjeøra og Strompdalen ble også rydda, men dette er til dels veldig frodig land med mye urter og bregner som raskt vokser opp igjen!

Ta deg en tur til Strompdalen – enten fra Børjeøra eller fra Tettingdalen eller Tosbotn. Et trivelig sted å være!

Kvernsteinene vitner om folks historie i Strompdalen (foto Carl Norberg)

Kvernsteinene vitner om folks historie i Strompdalen (foto Carl Norberg)

Opprusting av gammer

I Lomsdal-Visten er det ingen organiserte rutenett med utleiehytter. Likevel: Her finnes åpne hytter og gammer og hellere som er fine å sove under.

På begynnelsen av 90-tallet ble det oppført to gammer i nasjonalparken i et kulturprosjekt på Sør-Helgeland. Gammene ble oppført av ungdom under kyndig ledelse av Ingvald Jåma. Gammene har huset mange fjellfolk, men nå begynner det bli på tide å gjøre en større renoveringsinnsats slik at de også framover kan bestå som fine krypinn. Til høsten kommer det derfor gjennomføres restaureringsarbeid. Også i år i samarbeid med ungdom fra blant annet Vevelstad sentralskole.

IMG_0684[1]

Nasjonalparkforvalter Rolf Jøran Forsmo sjekker tilstanden på gamma ved nedre Breivatnet