Breivasstind

English summary below.

Sugen på topptur i sommer? Breivasstind er med sine 1224 moh ikke nasjonalparkens høyeste fjell, men byr likevel på noe av den mest spektakulære utsikten.

20160719-DSCF2329

Utsikt fra toppen/from the summit…

Breivasstind er Brønnøys høgeste topp og grensefjell mellom Brønnøy og Grane. Fra Breivasstind får du ikke bare utsikt mot toppene øst, nord og sørover, hele kystfjellrekke fra Bindal til Sandnessjøen glitrer med sitt nærvær.

Turen til Breivasstind er en meget krevende tur, som kan gås etter delvis vardet rute/synlig sti. Etter raset i Tosbotn er enkleste startsted Borkamo. Man kan også gå opp i nærheten av den nye kraftstasjonen ved Bjønnstokkelva og koble seg på den gamle stia fra Bekkevoll. Tidligere stistart fra Bekkevoll er borte på grunn av den nye vegskjæringa etter raset. Vi gikk opp Svartvassdalen, men det er nok det mest krevende vegvalget.

Breivasstind til turbeskrivelse

Fra Borkamo følger man godt synlig sti opp mot Bjønnstokkelva. Elva må vades. Tidligere var det vanlig å vasse over omtrent der det er inntak til den nye kraftstasjonen – nå må man høgere opp. Bjønnstokkelva er stort sett uproblematisk å vasse i utløpet fra nedre Bjønnstokkvatnet, men husk at ved høg vannføring kan alle elver/bekker i området bli umulige å komme seg over. Følg delvis vardet rute over Indre Rånåfjell, forbi vatn 561 og videre ryggen opp mot 641 og vatn 821. Herfra følges ryggen mot 1023 og videre opp mot toppen. Turen er på drøye 20 km t/r. GPS-spor kan lastes fra Turkart Helgeland. Bruk en kombinasjon av ruta til  Breivasstind og ruta Borkamo-Bjønnstokken.

20160719-DSCF2308

Toppen nærmer seg – men selv en varm sommer som i år tar det tid før isen går på Kaffevatnet! Not so far left… The summit seems reachable from lake 821 – still ice on the lake in the end of July…

På toppen av Breivasstind står en toppturkasse som er satt ut av Brønnøy turlag. Boka har ligget siden før nasjonalparken ble opprettet og vitner om at det ikke er mange besøk her. Vil du likevel ha en enda mindre brukt rute kan du gjøre som oss og gå opp Svartvassdalen. Parker ved skogsbilveg ved Tverråa. Følg skogsbilvegen opp forbi Indre Mølnvatnet og kryss elva. Etter Svartvatnet sikter du deg inn på ryggen som går opp nord for vatnet og videre mot vatn 821. Men: Som ofte på tur i Lomsdal-Visten er terrrenget noe «ujamt» og før man kommer skikkelig opp på ryggen er terrenget mye opp og ned og det er en god del kratt. Fortsett på vestsida av vatn 821 og videre som beskrevet ovenfor.

20160719-DSCF2291

Godvassdalen – Lomsdal-Visten er vilt og vakkert – og til dels svært ulendt og tunggått. Men hva gjør vel det når vyene er som dette? View into Godvassdalen. Wild and beautiful as the rest of the national park.

 

Ascend the summit of Breivasstind!

The summit of Breivasstind is with it’s 1224 m not the highest summit of the national park, but still offers some of the most magnificent views!

Breivasstind is the highest summit in the municipality of Brønnøy. From the summit you’ll get the sight of the coastal mountains from Bindal to Sandnessjøen, as well as excellent views into the country.

It’s a demanding hike, and the summit can be reached on partly cairned route/visible path. The easiest way is to start from Borkamo. Follow the path towards the river Bjønnstokkelva, which needs to be crossed above the newly built power plant. During periods of high water all rivers and streams in Lomsdal-Visten  can be difficult to cross/uncrossable, but usually it’s possible to cross the river close to the lower of the two lakes.

Follow a partly cairned route passed Indre Rånåfjell, passed the pond 521 nad further onto the ridge against point 641 and lake 821. Keep on the ridge on the west side of the lake up to point 1023 and continue to the top.

This is in total a hike of a bit more than 20 km. Yoy can download GPS-tracks from Turkart Helgeland (only in Nowegian). Use a mix of the two routes of Breivasstind and Borkamo-Bjønnstokken.

If you really want a challenge, the summit is also reachable from Svartvassdalen. An excellent description is given by Arnt Flatmo on his sight wescoastpeaks.com.

 

 

 

 

Gammerestaurering

Ved Nedre Breivatn ble det i 1990 oppført ei sørsamisk dervie-gåetie, torvgamme. Gamma ble oppført av ungdom fra DNT sammen med Ingvald Jåma som instruktør og Magnar Solbakk fra Brønnøy kommune. Ikke langt fra stedet der gamma står finner vi restene av ei gammel gamme som har vært i bruk i reindrifta. Stort sett hele nasjonalparken brukes av Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt og vi finner spor fra samisk bruk av områdene langt tilbake i tid.

Ei ganske sliten gamme er klar for restaurering

Ei ganske sliten gåetie er klar for restaurering – utett og lenge siden det har blitt fylt på dervie, torv.

Gamma har vært et godt tilholdssted i 24 år, men var nå moden for en større restaureringsjobb. Nasjonalparkstyret satte av penger i 2014 og med hjelp av Neila Boman som fagkyndig og Mikael Bønå satte vi i gang jobben.

Plast og never plukkes av og råtne stokker fjernes.

Plast og never plukkes av og råtne stokker fjernes.

Først måtte alt av torv og gammel knotterplast vekk. Vedlikeholdet har vært dårlig ei stund så det viste seg at det var ganske store råteskader på spesielt sør/sørøstsida. Etter hvert som vi plukket av never og røtstokker viste det seg at også deler av den bærende konstruksjonen måtte byttes ut. Den ene otnerasse var røtna i overkant der aevlehrke går inn og fylte dermed ikke funksjonen sin.

Oternasse - de fire bærende bøylene i gåtien

Oternasse – de fire bærende buene i gåtien – den ene var råtna ovenfra.

Å finne ny er ikke lett – den skal være tilnærmet lik den som skulle erstattes og i fjellbjørkeskog er ikke utvalget stort, men etter leiting klarte vi heldigvis å finne en og gleden var stor!

Neila Boman tilpasser ny oternasse

Neila Boman tilpasser ny oternasse

Stengene ved siden av døra, tsegkie, måtte også byttes ut i tillegg til deakehke, stengene.

Når oternasse og tsegkie var byttet ut kunne vil fylle på med deakehke

Når oternasse og tsegkie var byttet ut kunne vil fylle på med deakehke

Tilpasning av de siste deakehke

Tilpasning av de siste deakehke

For å styrke bærefunksjonen til gåetien laga vi også en innvendig ring i toppen før vi la på biessie, never, og plast.

Nye krokemner måtte letes opp for å lage ring som avlaster trykket i toppen av gåetien

Nye krokemner måtte letes opp for å lage ring som avlaster trykket i toppen av gåetien

Gåetien ble så dekt av dervie, torv og stokker lagt på for å holde torva på plass til den får grodd sammen.

Så kunne vi legge på biessie og dervie: never og torv

Så kunne vi legge på biessie og dervie: never og torv

Siste torva på plass med hjelp fra lokal SNO Carl Norberg

Siste torva på plass med hjelp fra lokal SNO Carl Norberg

Til slutt bygde vi opp igjen aernie, ildstedet, og vi har også risa gamma, doerkstidh, slik at den står klar til de som kommer og vil bo her: Velkommen!

Når gamma var ferdig risa kunne vi ta oss en velfortjent kaffekopp ved aernie!

Når gamma var ferdig risa kunne vi ta oss en velfortjent kaffekopp ved aernie!

Gåetien står nå klar for sommeren og etter behørig innvielse håper vi den vil glede mange andre også framover!

Gåetien står nå klar for sommeren og etter behørig innvielse håper vi den vil glede mange andre også framover!

På tur i Lomsdal-Visten i sommer?

Marius Nergård Pettersen som har skrevet ei kjempefin bok om Lomsdal-Visten har i siste nummer av bladet Villmarksliv en god artikkel om turer i Lomsdal-Visten.

Marius er en av de som kjenner Lomsdal-Visten best gjennom arbeidet sitt med boka og han gir følgende passende karaktersistikk til nasjonalparken: Området er vilt og vakkert, og ligger store deler av året som et eneste stort ødeland. Terrenget er krevende og ofte uforutsigbart, men et paradis for den som søker ensomheten og orker å slite litt.

God tur!

Marius Nergård Pettersen deler gjerne sine turerfaringer med oss!

Marius Nergård Pettersen deler gjerne sine turerfaringer med oss!

Vårforberedelser

Nå begynner snøen å forsvinne. I høgfjellet ligger den nok enda lenge, men selv om det var snøfall på kysten i forrige uke så begynner det våres.

Vi har vært en runde i fjordene i Brønnøy. Det ligger en del søppel i noen av fjordene, i år samarbeider vi med SHMIL og strandryddeprosjektet, så i løpet av sommeren håper vi på å få rydda opp i dette. Men er du rundt med båt så skader det jo ikke å ta med seg det man finner ved strandhugg!

Søppelrydding pågår! Prosjektleder Espen Grønsdal er i full sving med tømming av jordkjelleren i Strompdalen.

Stia fra Børjeøra til Strompdalen er nå rydda for vindfall. I fjor fløy vi bort 400 kg søppel fra Strompdalen, men her er fremdeles mye å ta av. Vi har begynt å tømme jordkjelleren bak hytta for gammelt skrot. Ellers har det vært en mår innom hytta i vinter – heldigvis fant den ikke noe mat og forlot kjapt åstedet. Hytta er for øvrig vaska og klar for bruk!

Naturoppsynet kapper ved - nå er det bare å leite fram klyvøksa!

Naturoppsynet kapper ved – nå er det bare å leite fram klyvøksa!

Det ligger en haug med ferdigkappa ved klar for klyving – her er det bare å ta fatt!

Bolt, Klavesmarkbru

Sterke krefter har brutt boltene tvert av (foto: Carl Norberg)

Det har vært lite snø i vinter, men mye is. Det har brua over Klavesmarkelva på stia mellom Storfjorden og Klavesmarka fått merke. Isgangen har tatt brua i løpet av vinteren – ved låg vannstand går det fint å steingå eller vade over.

Hengebru på land Klavesmarka

Rester av brua ligger på vestsida av elva og er nå til liten hjelp for folk på tur (foto: Carl Norberg)

 

På villspor?

I kveld tok Lars Monsen vegen til Helgeland og «Det gjemte landet»: Lomsdal-Visten.

Det gjemte landet - Lomsdalen der Lars Monsen startet sin strabasiøse ferd

Det gjemte landet – Lomsdalen der Lars Monsen startet sin strabasiøse ferd

Lomsdal-Visten/Njaarke er et krevende land: Her finner du ikke bemannede hytter og rødmerkede stier, men opplevelsene vi kan by er unike. Ta med deg teltet og få en opplevelsestur i en nasjonalpark som kan by på alt: kyst og fjord, karrig høyfjell og ville skoger!

(Og i samme høljregnet som Lars Monsen var ute i når På villspor ble filma var elever fra Vevelstad ute i nasjonalparken og restaurerte gamme – det kan du lese mer om her!)

Flere bilder finner du på vår facebookside.

På skøyter inn i villmarka

På Helgelandskysten et sted ligger Norges reneste fjord: Vistenfjorden. Fjorden går innover i landet der den møter Lomsdal-Visten nasjonalpark/Njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde. Området har fått tilnavnet «det gjemte landet» – med  lite tilrettelegging og uten rødmerka stier, men der du kan nyte vill og vakker natur fra Helgelandskysten til karrig fjell og over mot frodige gammelskoger på innlandet.

(Innlegget er tidligere publisert i nettmagasinet Harvest)

Januar har vært tørrere enn noen gang på Helgeland. Snøen som falt i fjor er kald og hard eller bortblåst. Lyspunktet for oss som vanligvis tilbringer fritida på ski på denne tida av året er kulden: Isene er trygge og stabile og plutselig kan vi gå over alt.

En søndagskveld tar vi hurtigbåten fra kommunesenteret Forvik i Vevelstad til Innervisten. Lengst inn i fjorden finner vi bosetning på begge sidene av fjorden. Bønå og Aursletta. Begge i vegløst land. I høst sendte NRK sitt populære program «Der ingen kunne tru…» herfra. En mandagsmorgen i januar, med månen på veg ned og sola på veg opp er det ikke vanskelig å skjønne at nettopp her vil noen bo!

Innerst i Vistenfjorden ligger Lakselvvassdraget. Vassdraget starter i det karrige fjellandskapet, ned i Lakselvvatnet som er et lagdelt vatten med ferskvann, saltvann og brakkvann før det møter fjorden.

Fra overnattinga vår på Bønå blir vi skyssa over fjorden til Aursletta

Lengst ned er vassdraget enda åpent og vi tar beina fatt langs den nye stia som Statens naturoppsyn ferdigstilte i fjor med midler fra det lokale nasjonalparkstyret. Stia går langs bratte berg der det tidligere var vanskelig å ta seg fram til fots.

Lakselvvatnet-1

Langs Strauman ble det på 30-tallet bygget veg som nødarbeid. Vegen ble bygd her for å lette ferdselen fra fjellgårder som i dag er fraflyttet. De mest avsideliggende gårdene er helt i ferd med å forsvinne: Villmarka tar landet tilbake.

Når vi har passert Storstraumen, etter ca 3,5 km, møter den totale stillheten oss. Her har isen lagt seg og det er som verden står stille. I Båtvika kan ta på oss skøytene og folk og bikkjer tar de første litt nølende stegene ut på isen. Øks er med, men vi finner snart ut at nå er isen tjukk på Lakselvvatnet. Isen på Lakselvvatnet kan variere veldig. Tidevannet går opp i vatnet som er lagdelt. På den tida det bodde folk her skjedde det noen tragiske drukningsulykker her. Vi passer derfor på å spørre lokalkjente om råd før vi velger rute.

Sæterelva-2

Fra Lakselvvatnet kan man velge to veger opp gjennom vassdraget: Lakselva eller som vi gjør i dag: Sæterelva. Sæterelva har lange strekker av stilleelv og er ei næringsfattig elv med krystallklart vann og steindekt bunn. Området gir både opplevelsen av villmark og viser på sporene fra tid som har vært. Lang stia går vi forbi en hesteslede som har blitt liggende igjen i skogen. Opp langs vassdraget ligger rester av tømmerlunder. Langs vatnet står de fraflytta gårdene som nå brukes som sommerhus. Men hit når du ikke med mobilen og her er ikke internett.

Sæterelva-3

Landskapet langs Sæterelva minner mer om canadisk ødemark enn nordlandsnatur. Her veksler det mellom gammel skog, og myrer til dramatiske forser gjennom trange og bratte elvekløfter.

På veg opp elvas glassklare flater ser vi mye småfisk og yngel i kulpene og i de dypere delene av elva lengst ned dukker en og annen stor ørret opp. Langs elva ser vi også tydelige spor av beveren. Denne gangen lykkes vi ikke se noen bever eller finne ut av hvor han holder til – om det er praten eller bikkjene som skremmer den unna skal være usagt… Den nederste biten av elva er lakseførende. Elva er den stengt for fiske, men vi friluftsglade håper kommunen lykkes å få samlet grunneierne til enighet om organisering slik at det igjen kan dras storlaks her. Elgtråkkene er også mange. En enslig vinterfugl tjattrer borti skogen.

Noen km oppi elva er det tid for pause. Naturligvis må det bli kaffebål. Men tørr januar gjør at lyngen må passes på.

Selv om vi har hatt flere turer her tidligere er det noe helt annet å få oppleve landskapet fra den frosne elva. Elva er også fin å padle sommertid, men det å kunne se bunnen, sprekkene og det stivnete øyeblikket gir en helt spesiell opplevelse.

Sæterelva-1

Vakkert vær, men dagene er fremdeles korte. Vår største miss på denne turen var at soveposene ikke ble med – istedenfor natt under Helgelandshimmelen blir det retur med hodelykter.

På returen til Aursletta møter vi Odd Bønå. Odd er oppvokst her og har tidligere drevet gården Bønå, ei drift som nå sønnen har overtatt. Men Odd er ingen vanlig «pensjonist», han tar blant annet på seg oppdrag for Statens naturoppsyn med oppsyn i verneområdet. Og det er neppe noen som har gått så mange mil i området som Odd. Nå har han vært og sett til noen nye stokkbruer han snekra i lag med naturoppsynet i høst. Før jul opplevde man i tillegg til storm en storflom langt utover det uvanlige i Visten. Men Odd har gjort skikkelig arbeid og bruene ligger der de skal: Så nå er det bare for andre eventyrlystne å utforske det gjemte landet!

Lokal SNO Carl Norberg på oppsynstur på skøyter – kanskje ikke A4-oppsyn?

Lokal SNO Carl Norberg på oppsynstur på skøyter – kanskje ikke A4-oppsyn?

Lomsdal-Visten nasjonalpark/Njaarken vaarjemlimmiedajve
Lomsdal-Visten/Njaarke ble oppretta i 2009 og består av 1134 villmarkspregede kvadratkilometer fra fjord til fjell i de fire kommunene Vevelstad, Brønnøy, Grane og Vefsn på Helgeland.

Lomsdal-Visten nasjonalpark er et unikt stykke Helgelandsnatur, med grotter og fjorder, skog, høyfjell og topper. Her er det lettgått og tunggått. Stein og frodig daler. Og masse vann. I vatn, fjorder og ville vassdrag.

Lomsdal-Visten kan by på storslagne naturopplevelser, men er likevel en godt bevart hemmelighet for mange.

Lakselvvatnet og stort sett hele Sæterelva ligger inne i Strauman landskapsvernområde som ble opprettet i samband med nasjonalparken.

Innervisten:
På hver sin side av fjorden finner vi Bønå og Aursletta. På Bønå har man drevet leirskole, overnatting, sag og sauehold lenge. Ole Arnold Bønå tok over fra foreldrene for noen år siden. Til Aursletta flytta Kaia og Bjørnar Aarstrand i fjor. Bjørnar er oppvokst her og har overtatt eiendommen fra faren som tidligere var eneste fastboende. Også på Aursletta er man nå i gang med å etablere et overnattingstilbud. Og med vårens familieforøkelse vil folketallet innerst i Vistenfjorden være oppe i ti fastboende. I tillegg leier Ole Arnold inn hjelp under sommer- og høstsesong.

Til Aursletta og Bønå kommer man seg med hurtigbåt fra kommunesenteret på Forvik eller fra Tjøtta i Alstahaug.

Er du interessert i en reise hit? Ta en tur innom hjemmesidene til Bønå og Aarstrand gård. For mer informasjon om Lomsdal-Visten/Njaarke kan du ta en tur innom Facebook-sida vår.

Alle bilder: Carl Norberg

Bønå og Lomsdal-Visten

I kveldens «Dersom ingen skulle tru at nokon…» fikk vi se fine bilder fra Innervisten.

Bønå og Aursletta innerst i Vistenfjorden finner du i tillegg til trivelige folk gode startsteder for turer i Lomsdal-Visten nasjonalpark.

På veg inn Vistenfjorden troner Vistmannen.

På veg fra Bønå til Aursletta.

Fra Bønå og Aursletta kan du ta turen innover mot Lakselvvatnet, derfra kan du gå mot Storbørja eller mot Visttindan med Vistmannen som viser seg majestetisk på tur inn Vistenfjorden. Du kan ta med deg kajakk eller gå til fots opp gjennom Sæterdalen eller ta turen fra Bønå til Krongelvatnet og videre mot Sørvassdalen og Tverådalen i Vefsn. Hvis du ønsker merka sti går den eneste rødmerka stia i Lomsdal-Visten på ruta til Sjøbergmarsjen mellom Austerfjorden og Eiterådalen i Vefsn.

Til Bønå og Aursletta kommer du med hurtigbåt fra Forvik (hverdager 14:45, mandag, onsdag og torsdag 19:40, fredag 20:15, lørdag 16:25 og søndag 21:15) og fra Tjøtta (hverdager 14:05, mandag, onsdag og fredag 18:00, lørdag 15:15 og søndag 20:30). Du kan også reise kollektivt fra Mosjøen gjennom å ta ferge til Hundåla (mandag, onsdag og fredag 17:35) som korrensponderer med buss til Husvika og hurtigbåt til Innervisten.