Helgelands fineste utedo?

Stavatnet er et populært turmål og brukes også av mange skoleklasser fra hele distriktet.

Stavassdalens venner og Grane jeger- og fisk samarbeider om bedre tilrettelegging for turfolk ved Stavatnet. De har satt i gang arbeid med å ruste opp gapahuk og bygge naust. Nasjonalparkstyret bidrar med utedo!

I Lomsdal-Visten er det få bygg – men det er behov for utedo noen steder – nasjonalparkstyret bestemte seg derfor å gjøre noe litt skikkelig ut av sitt bidrag til dugnaden.

Utedoen på Stavatnet i Grane er ikke hvilken som helst utedo, men tegnet av Håkon Bø i firmaet “Helt Grønt” og basert på byggetradisjoner og materialbruk som allerede finnes i og rundt nasjonalparken. Byggene i parken er stort sett enkle skogskoier og torvgammer.

Nytt, gammelt - kjent og ukjent

Nytt, gammelt – kjent og ukjent.

Utedoen på Stavatnet er en prototype bygd av vekstbedriften HAG-vekst på Trofors og den kombinerer tradisjonell bruk av materialer (spon, never, staurer) med moderne materiale (polykarbonat) for å få lys og utsyn. Formen er “kjent”.

dkapdes

Et vakkert område fortjener et vakkert bygg!

Doen er nå på plass på Stavatnet, men det gjenstår litt arbeid før den er helt ferdig – åpning blir under Stavassdagen 14. juni 2015!

Gammerestaurering

Ved Nedre Breivatn ble det i 1990 oppført ei sørsamisk dervie-gåetie, torvgamme. Gamma ble oppført av ungdom fra DNT sammen med Ingvald Jåma som instruktør og Magnar Solbakk fra Brønnøy kommune. Ikke langt fra stedet der gamma står finner vi restene av ei gammel gamme som har vært i bruk i reindrifta. Stort sett hele nasjonalparken brukes av Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt og vi finner spor fra samisk bruk av områdene langt tilbake i tid.

Ei ganske sliten gamme er klar for restaurering

Ei ganske sliten gåetie er klar for restaurering – utett og lenge siden det har blitt fylt på dervie, torv.

Gamma har vært et godt tilholdssted i 24 år, men var nå moden for en større restaureringsjobb. Nasjonalparkstyret satte av penger i 2014 og med hjelp av Neila Boman som fagkyndig og Mikael Bønå satte vi i gang jobben.

Plast og never plukkes av og råtne stokker fjernes.

Plast og never plukkes av og råtne stokker fjernes.

Først måtte alt av torv og gammel knotterplast vekk. Vedlikeholdet har vært dårlig ei stund så det viste seg at det var ganske store råteskader på spesielt sør/sørøstsida. Etter hvert som vi plukket av never og røtstokker viste det seg at også deler av den bærende konstruksjonen måtte byttes ut. Den ene otnerasse var røtna i overkant der aevlehrke går inn og fylte dermed ikke funksjonen sin.

Oternasse - de fire bærende bøylene i gåtien

Oternasse – de fire bærende buene i gåtien – den ene var råtna ovenfra.

Å finne ny er ikke lett – den skal være tilnærmet lik den som skulle erstattes og i fjellbjørkeskog er ikke utvalget stort, men etter leiting klarte vi heldigvis å finne en og gleden var stor!

Neila Boman tilpasser ny oternasse

Neila Boman tilpasser ny oternasse

Stengene ved siden av døra, tsegkie, måtte også byttes ut i tillegg til deakehke, stengene.

Når oternasse og tsegkie var byttet ut kunne vil fylle på med deakehke

Når oternasse og tsegkie var byttet ut kunne vil fylle på med deakehke

Tilpasning av de siste deakehke

Tilpasning av de siste deakehke

For å styrke bærefunksjonen til gåetien laga vi også en innvendig ring i toppen før vi la på biessie, never, og plast.

Nye krokemner måtte letes opp for å lage ring som avlaster trykket i toppen av gåetien

Nye krokemner måtte letes opp for å lage ring som avlaster trykket i toppen av gåetien

Gåetien ble så dekt av dervie, torv og stokker lagt på for å holde torva på plass til den får grodd sammen.

Så kunne vi legge på biessie og dervie: never og torv

Så kunne vi legge på biessie og dervie: never og torv

Siste torva på plass med hjelp fra lokal SNO Carl Norberg

Siste torva på plass med hjelp fra lokal SNO Carl Norberg

Til slutt bygde vi opp igjen aernie, ildstedet, og vi har også risa gamma, doerkstidh, slik at den står klar til de som kommer og vil bo her: Velkommen!

Når gamma var ferdig risa kunne vi ta oss en velfortjent kaffekopp ved aernie!

Når gamma var ferdig risa kunne vi ta oss en velfortjent kaffekopp ved aernie!

Gåetien står nå klar for sommeren og etter behørig innvielse håper vi den vil glede mange andre også framover!

Gåetien står nå klar for sommeren og etter behørig innvielse håper vi den vil glede mange andre også framover!

På skøyter inn i villmarka

På Helgelandskysten et sted ligger Norges reneste fjord: Vistenfjorden. Fjorden går innover i landet der den møter Lomsdal-Visten nasjonalpark/Njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde. Området har fått tilnavnet «det gjemte landet» – med  lite tilrettelegging og uten rødmerka stier, men der du kan nyte vill og vakker natur fra Helgelandskysten til karrig fjell og over mot frodige gammelskoger på innlandet.

(Innlegget er tidligere publisert i nettmagasinet Harvest)

Januar har vært tørrere enn noen gang på Helgeland. Snøen som falt i fjor er kald og hard eller bortblåst. Lyspunktet for oss som vanligvis tilbringer fritida på ski på denne tida av året er kulden: Isene er trygge og stabile og plutselig kan vi gå over alt.

En søndagskveld tar vi hurtigbåten fra kommunesenteret Forvik i Vevelstad til Innervisten. Lengst inn i fjorden finner vi bosetning på begge sidene av fjorden. Bønå og Aursletta. Begge i vegløst land. I høst sendte NRK sitt populære program «Der ingen kunne tru…» herfra. En mandagsmorgen i januar, med månen på veg ned og sola på veg opp er det ikke vanskelig å skjønne at nettopp her vil noen bo!

Innerst i Vistenfjorden ligger Lakselvvassdraget. Vassdraget starter i det karrige fjellandskapet, ned i Lakselvvatnet som er et lagdelt vatten med ferskvann, saltvann og brakkvann før det møter fjorden.

Fra overnattinga vår på Bønå blir vi skyssa over fjorden til Aursletta

Lengst ned er vassdraget enda åpent og vi tar beina fatt langs den nye stia som Statens naturoppsyn ferdigstilte i fjor med midler fra det lokale nasjonalparkstyret. Stia går langs bratte berg der det tidligere var vanskelig å ta seg fram til fots.

Lakselvvatnet-1

Langs Strauman ble det på 30-tallet bygget veg som nødarbeid. Vegen ble bygd her for å lette ferdselen fra fjellgårder som i dag er fraflyttet. De mest avsideliggende gårdene er helt i ferd med å forsvinne: Villmarka tar landet tilbake.

Når vi har passert Storstraumen, etter ca 3,5 km, møter den totale stillheten oss. Her har isen lagt seg og det er som verden står stille. I Båtvika kan ta på oss skøytene og folk og bikkjer tar de første litt nølende stegene ut på isen. Øks er med, men vi finner snart ut at nå er isen tjukk på Lakselvvatnet. Isen på Lakselvvatnet kan variere veldig. Tidevannet går opp i vatnet som er lagdelt. På den tida det bodde folk her skjedde det noen tragiske drukningsulykker her. Vi passer derfor på å spørre lokalkjente om råd før vi velger rute.

Sæterelva-2

Fra Lakselvvatnet kan man velge to veger opp gjennom vassdraget: Lakselva eller som vi gjør i dag: Sæterelva. Sæterelva har lange strekker av stilleelv og er ei næringsfattig elv med krystallklart vann og steindekt bunn. Området gir både opplevelsen av villmark og viser på sporene fra tid som har vært. Lang stia går vi forbi en hesteslede som har blitt liggende igjen i skogen. Opp langs vassdraget ligger rester av tømmerlunder. Langs vatnet står de fraflytta gårdene som nå brukes som sommerhus. Men hit når du ikke med mobilen og her er ikke internett.

Sæterelva-3

Landskapet langs Sæterelva minner mer om canadisk ødemark enn nordlandsnatur. Her veksler det mellom gammel skog, og myrer til dramatiske forser gjennom trange og bratte elvekløfter.

På veg opp elvas glassklare flater ser vi mye småfisk og yngel i kulpene og i de dypere delene av elva lengst ned dukker en og annen stor ørret opp. Langs elva ser vi også tydelige spor av beveren. Denne gangen lykkes vi ikke se noen bever eller finne ut av hvor han holder til – om det er praten eller bikkjene som skremmer den unna skal være usagt… Den nederste biten av elva er lakseførende. Elva er den stengt for fiske, men vi friluftsglade håper kommunen lykkes å få samlet grunneierne til enighet om organisering slik at det igjen kan dras storlaks her. Elgtråkkene er også mange. En enslig vinterfugl tjattrer borti skogen.

Noen km oppi elva er det tid for pause. Naturligvis må det bli kaffebål. Men tørr januar gjør at lyngen må passes på.

Selv om vi har hatt flere turer her tidligere er det noe helt annet å få oppleve landskapet fra den frosne elva. Elva er også fin å padle sommertid, men det å kunne se bunnen, sprekkene og det stivnete øyeblikket gir en helt spesiell opplevelse.

Sæterelva-1

Vakkert vær, men dagene er fremdeles korte. Vår største miss på denne turen var at soveposene ikke ble med – istedenfor natt under Helgelandshimmelen blir det retur med hodelykter.

På returen til Aursletta møter vi Odd Bønå. Odd er oppvokst her og har tidligere drevet gården Bønå, ei drift som nå sønnen har overtatt. Men Odd er ingen vanlig «pensjonist», han tar blant annet på seg oppdrag for Statens naturoppsyn med oppsyn i verneområdet. Og det er neppe noen som har gått så mange mil i området som Odd. Nå har han vært og sett til noen nye stokkbruer han snekra i lag med naturoppsynet i høst. Før jul opplevde man i tillegg til storm en storflom langt utover det uvanlige i Visten. Men Odd har gjort skikkelig arbeid og bruene ligger der de skal: Så nå er det bare for andre eventyrlystne å utforske det gjemte landet!

Lokal SNO Carl Norberg på oppsynstur på skøyter – kanskje ikke A4-oppsyn?

Lokal SNO Carl Norberg på oppsynstur på skøyter – kanskje ikke A4-oppsyn?

Lomsdal-Visten nasjonalpark/Njaarken vaarjemlimmiedajve
Lomsdal-Visten/Njaarke ble oppretta i 2009 og består av 1134 villmarkspregede kvadratkilometer fra fjord til fjell i de fire kommunene Vevelstad, Brønnøy, Grane og Vefsn på Helgeland.

Lomsdal-Visten nasjonalpark er et unikt stykke Helgelandsnatur, med grotter og fjorder, skog, høyfjell og topper. Her er det lettgått og tunggått. Stein og frodig daler. Og masse vann. I vatn, fjorder og ville vassdrag.

Lomsdal-Visten kan by på storslagne naturopplevelser, men er likevel en godt bevart hemmelighet for mange.

Lakselvvatnet og stort sett hele Sæterelva ligger inne i Strauman landskapsvernområde som ble opprettet i samband med nasjonalparken.

Innervisten:
På hver sin side av fjorden finner vi Bønå og Aursletta. På Bønå har man drevet leirskole, overnatting, sag og sauehold lenge. Ole Arnold Bønå tok over fra foreldrene for noen år siden. Til Aursletta flytta Kaia og Bjørnar Aarstrand i fjor. Bjørnar er oppvokst her og har overtatt eiendommen fra faren som tidligere var eneste fastboende. Også på Aursletta er man nå i gang med å etablere et overnattingstilbud. Og med vårens familieforøkelse vil folketallet innerst i Vistenfjorden være oppe i ti fastboende. I tillegg leier Ole Arnold inn hjelp under sommer- og høstsesong.

Til Aursletta og Bønå kommer man seg med hurtigbåt fra kommunesenteret på Forvik eller fra Tjøtta i Alstahaug.

Er du interessert i en reise hit? Ta en tur innom hjemmesidene til Bønå og Aarstrand gård. For mer informasjon om Lomsdal-Visten/Njaarke kan du ta en tur innom Facebook-sida vår.

Alle bilder: Carl Norberg

Kulturkveld Lomsdal-Visten!

Lomsdal-Visten nasjonalpark/Njaarken vaarjelimmiedajve er en av de to store nasjonalparker i Grane. Området har vært i bruk i lang tid: Her finnes spor fra steinalderen via reinnomadisme til fjellgårdene, seterdrift og moderne reindrift.

1498146_728307137193517_1184070905_o

Mandag mandag 10. februar klokken 19:00 blir det kulturkveld med tema Lomsdal-Visten på huset i Svenningdalen. Presentasjoner med bilder og historier.

  • Seterdrift i Stavassdalen, Svenninggdalen og Gåsvassområdet
    Steinar Lund
  • Reindrifta før og nå
    Ole Henrik Kappfjell, reindriftsutøver og styremedlem i nasjonalparkstyret
  • Hva gjør egentlig forvaltning og oppsyn?
    Bilder fra et år i Lomsdal-Visten, Carl Norberg, Statens naturoppsyn og Torhild Lamo, nasjonalparkforvalter

Musikk og kaffesalg.

Arrangør: Grane Folkeakademi, kvinnegruppa i Svenningdal og nasjonalparkforvaltninga for Lomsdal-Visten